Jeg har hatt en travel vår og sommer, ved siden av at jeg hadde en periode hvor jeg leste mye mindre enn jeg pleide, og det har ført til at denne bloggen har kommet litt i andre rekke. Nå er det imidlertid tid for å oppdatere den igjen. Jeg slet en lang periode med å finne bøker som ga meg den leselysten jeg lette etter, og jeg ble en mester i å starte en bok for så å legge den fra meg. Den boken som fikk meg i gang igjen var denne:
Paula Hawkins’
Piken på toget har blitt en av de mest solgte bøkene her til lands i sommer, men også internasjonalt har den gjort det skarpt det siste halve året. Handlingen kretser rundt Rachel. Hun er alkoholisert og forsøker å holde livet sitt sammen etter at hennes partner forlot henne for en annen kvinne. Rachel har et fast rituale, hver morgen tar hun 08.04 – toget til London. På veien kjører hun forbi et hus hvor hun ofte observerer et par. For Rachel representerer synet av dem hver dag noe trygt, men en dag får hun øye på noe som bryter idyllen. Så forsvinner kvinnen, og Rachel bestemmer seg for å finne ut hva som har hendt med henne.
Piken på toget er en skikkelig sidevender. Jeg leste ut halve boken den kvelden jeg startet på den. Paula Hawkins er god til å bygge opp spenningen, og porsjonere ut ledetråder gradvis. Hun har også skapt en svært interessant karakter i Rachel. Tatt i betraktning Rachels alkoholisme er vi aldri helt sikre på om hun faktisk er en forteller vi kan stole på.
Hawkins har blitt sammenliknet med Gillian Flynn, men jeg føler ikke at den sammenlikningen er helt på sin plass. For det første gjettet jeg løsningen i denne boken midtveis i handlingen. For det andre er Flynn mørkere og skriver råere enn det Hawkins gjør. Uansett, dette er en flott bok for sommerlesingen, eller hvis du trenger en bok for å sparke i gang leselysten igjen.
For noen år siden var jeg til stede på Book Expo America i New York. Under en paneldebatt snakket en redaktør hos Simon & Schuster om en forfatter man burde merke seg. Da var det ikke så lenge siden de hadde mottatt debutmanuset til Jessica Knoll, og redaktøren sa at dette kom trolig til å bli en stor bok. Jeg merket meg navnet den gangen, og da boken kom denne våren var jeg klar for å lese. Jeg har senere anbefalt den i diverse intervjuer for sommerlesing.
Luckiest Girl Alive handler om Ani FaNelli som har greid å skaffe seg en prestisjefylt jobb i et kvinnemagasin. Hun lever tilsynelatende et liv mange kan misunne henne, har en dyr garderobe og en kjekk forlovede. Men Ani bærer på noe fra fortiden, og en kommende dokumentar kan true det livet det livet hun lever.
Denne boken er visstnok basert på en sann historie, og fortellerperspektivet alternerer mellom Ani av i dag, og Ani som ungdom. Hun fremstilles som svært usympatisk, og gradvis avdekker forfatteren hvorfor hun har blitt slik - og leseren ser henne med andre øyne. Boken har mørk humor og et noe skarpt blikk på dagens status-samfunn – Knoll skildrer hva det vil si å være en kvinne av i dag og hva som forventes av en. Jeg synes at Knoll er god til å skildre og observere mennesker.
Jeg er for øvrig heller ikke her helt enig i sammenlikningene med Gillian Flynn. Jeg tror noe av bokens mørke har bidratt til den karakteristikken, ved siden av at det helt klart er et ønske om å selge flere bøker fra forlagets side, men Knoll mangler råheten og «edgen» som Flynn skriver med. Boken er en lettvekter sammenliknet med Flynn sine bøker. Deler av den kan betegnes som mørk click-lit med dybde. Boken er fin sommerlesing med et alvorlig tema i bunnen. Reese Witherspoon har kjøpt filmrettighetene.
Golden Son av Pierce Brown var også med på å vekke leselysten min til live igjen. Dette er den andre boken i trilogien som startet med fantastiske
Red Rising. Jeg lå til langt på natt og leste, og det føles ulidelig å skulle vente til siste bok og konklusjonen på serien i januar 2016.
Golden Son er, om mulig, en dypere bok som har enda flere lag enn forgjengeren. Mye av fokuset dreier seg om krigføring, strategi og allianser. Samtidig er det også en dypt menneskelig historie i bunnen her. Brown skildrer svik, overraskelser og sorg. Selv om bøkene hans er samfunnskritiske og tar for seg hvordan makt kan korrumpere, dreier de seg vel så mye om hva det vil si å være et godt menneske. Darrow utvikler seg enda mer som karakter i denne boken, han har mange sider og fremstår mangefasettert og godt skapt. Han er ikke en helt som er bare god, og nettopp det gjør ham menneskelig.
En annen stor styrke Brown har er hans evne til hele tiden å snu handlingen og overraske leseren. Det er mange "twists and turns" i denne boken, tror du at du vet hvor handlingen går må du ofte tro om igjen. Dette er en serie jeg anbefaler på det varmeste. Den er skrevet med intelligens og stor fantasi.
Golden Son kommer også på norsk denne høsten.
